Tvilende ja fra Oslo Bygningsarbeiderforening

 

TARIFFOPPGJØRET 2008: ET TVILENDE JA
 
Den framforhandlede AFP-ordningen som skal gjelde fra 1.januar 2010, betyr at hovedkravet om en like god ordning som nå, kan være tilnærmetinnfridd for fem årskull og delvis innfridd for de ti neste årskull.
 
Samtidig får alle AFP-potten hvis man går av før fylte 70 år. En kan jobbe for fullt eller på deltid etter fylte 62 år, gå av med AFP, uten å miste AFP-tillegget.
Dette er en ordning som ikke fagbevegelsen har krevd, men som er pådyttet av regjering og Storting.
 
Det nye AFP medfører at gapet mellom pensjon i AFP perioden og folketrygden vil øke, til sistnevntes disfavør.
 
Den nye ordningen gir ikke rett til pensjonspoeng etter uttak av AFP. Det betyr i praksis at en avgang på 62 år krever 40 år opptjening for å få full pensjon og ikke 35 år som nå.
 
Den nye ordningen snevrer inn adgangen til AFP. I dag må bedriften være
omfattet av ordningen i minimum 2 år. Ansatte trenger 3 år i bedrift eller 5 år i bedrifter som omfattes av ordningen, for å kunne gå av med AFP. Kravet nå blir ansettelse i bedrifter med tariffavtale 7 av de seneste 9 årene.
 
Samtidig innføres en fondsoppbygging som forvaltes av partene med en felles finansiering av AFP for hele privat sektor. Dette er viktig for å sikre adgang til ordningen ved skifte av arbeidsgiver.
 
I tillegg nedsettes et bredt sammensatt pensjonsråd fra LO, NHO og myndighetene som skal vurdere virkningene av ny pensjonsordning. Det åpnes opp for en omkamp om AFP senest i 2017.
 
Helt siden første trinn i AFP ble innført i 1988, har ordningen vært omfattet av kamper og omkamper for å kunne bli videreført.
 
Det foreliggende resultatet må anses som en ”halv seier” og en utsettelse nok en gang. Uten aksjonen forsvarAFP og en stort engasjement i fagbevegelsen ville ikke resultatet blitt slik det foreligger. Avgjørende var vedtaket på Fellesforbundets landsmøte i oktober 2007 – et vedtak som i utgangspunktet ikke var ønsket av forbundsledelsen.
 
Samtidig må noteres at statsminister Jens Stoltenberg for første gang innrømmer sosiale skeivheter i pensjonsreformen – ikke et øyeblikk for tidlig.
 
Blir dette stående i all framtid, får de som er yngre enn 45 år i dag, en pensjonsordning som er langt dårligere enn dagens.
Forhandlingsløsningen sikrer overhode ikke en ordning på nivå med dagens AFP-ordning etter 2025. Dette skyldes framfor alt den usosiale levealdersjusteringen. 
 
Å stemme ja eller nei til oppgjøret er en vurdering av hvorvidt en streik vil endre nevneverdig på resultatet.
 
Hovedproblemet for AFP er Stortingets usosiale pensjonsforlik mellom den rød/grønne regjeringen og borgerlige partier. Vi noterer at KrF, Venstre, Høyre og FrP i tillegg er sterkt imot den framforhandlede AFP-løsningen.
 
En streik vil derfor ha en spesiell retning. Den vil være rettet mot Storting og regjering og i utgangspunktet ikke stille krav til økte innrømmelser fra NHO.
 
Vi noterer at en enstemmig forhandlingsdelegasjon i LO anbefaler forslaget, inkludert representanter fra fagbevegelsen som har vært aktivt med i å fremme offensive krav. Det er de samme som vil være ansvarlig for å gjennomføre en streik.
 
Et nedstemt forslag betyr en ”politisk streik” der støtte fra opinionen vil være langt mer avgjørende enn en vanlig tariffstreik.
 
Styret i Oslo Bygningsarbeiderforening anser at en streik ikke vil føre fram.
Tvert om kan en streik tapes. Dette gjør det lettere for NHO og politikere å vinne fram med pensjonsforliket og kan svekke mulighetene for en offensiv omkamp om AFP-ordningen.
 
Vi har likevel forståelse for at det framforhandlede resultatet isolert sett fører til at flere stemmer nei.
 
Siste ord i pensjonskampen er ikke sagt. Den politiske kampen mot den usosiale pensjonsreformen må fortsette. Dagens obligatoriske tjenestepensjon - OTP må vurderes på nytt og AFP-kampen fortsetter – etter 2008.
Målsettingen må være at arbeidsfolk i privat sektor skal ha en samlet pensjon som utgjør minst 66% av lønna.
 
Styret i Oslo Bygningsarbeiderforening anser AFP som saken ved årets tariffoppgjør. De forbundsvise tilpasningsforhandlingene avgjør dermed ikke vår holdning. Vi noterer likevel at minstelønnssatsene for byggfag øker like mye ved årets samordna oppgjør som ved de to siste forbundsvise oppgjørene.
 
 
Vedtatt med 8 mot 3 stemmer på styremøte i Oslo Bygningsarbeiderforening 15.april 2008.
 
Mindretallet stemte for å anbefale NEI til forhandlingsresultatet.