Siden 2011 har en rekke fagforeninger innen byggebransjen i Oslo-området kartlagt omfanget- og lovligheten av innleie fra bemanningsbransjen. Resultatet ble gitt ut i flere rapporter bl.a. i 2015, 2017 og 2019. Funnene i disse rapporten viser at bruken av innleie fra bemanningsselskaper i byggebransjen har økt på bekostning av faste ansettelser i produksjonsbedriftene.
Nesten fire av ti arbeidstakere på byggeplassene i Osloregionen er innleide.
Mange av aktørene er ikke registrerte medlemmer av NHO. Dette betyr at tallet på økningen er større enn det NHOs statistikker viser.
Av all innleie fra bemanningsforetak vi har registrert, er 80 prosent ulovlig, i den siste rapporten fra 2019.
I tillegg til bemanningsselskapene har byggebransjen store underentreprenører der østeuropeiske arbeidstakere dominerer. Selv om disse er ordinære firmaer, deler de mange trekk med bemanningsselskapene, som manglende lønn mellom oppdrag, oppsigelsesvern, overtidsbetaling, samt brudd på arbeidstidsbestemmelser.
Konsekvensen av dette er forverrede arbeidsvilkår i bransjen, mindre rekruttering til yrkesfag, samt lavere produktivitet og kvalitet.
Trygge, faste jobber med et reelt stillingsvern er en forutsetning for et velfungerende organisert arbeidsliv og – i siste instans – den norske modellen. Derfor har det vært relativt bred politisk enighet i Norge om at arbeidstakere i hovedregel skal ansettes fast. I arbeidsmiljøloven tillates dermed midlertidig ansettelser og innleie fra bemanningsforetak kun ved visse tilfeller.
En voksende bemanningsbransje – der de fleste i realiteten er midlertidig ansatte – undergraver dette prinsippet. Bransjen har i løpet av de siste 20 årene blitt en vesentlig leverandør av billigere og hovedsakelig utenlandsk arbeidskraft til viktige deler av arbeidslivet. Innleie innebærer ofte at arbeidsgiveransvaret pulveriseres.
Bransjen har også vært preget av sosial dumping og ulovlige og useriøse forhold. En konkurranse basert på lavest mulig lønnsnivå bidrar til dette.
Da myndighetene tillot kommersiell arbeidskraftutleie i år 2000, presiserte de at dette ikke skulle komme i konflikt med hovedregelen om faste ansettelser. Forutsetningen for lovendringen var at innleie fra bemanningsforetak kun skulle være et tilskudd til den ordinære, fast ansatte bemanningen i tilfeller der det var et reelt behov for midlertidig arbeidskraft. Tillitsvalgte skulle ha forhandlingsrett og en form for vetorett mot urimelig innleiepraksis.
Ifølge Blaalid-utvalgets innstilling, som lå til grunn for det nye regelverket, skulle man forhindre at
• «det utvikler seg en praksis der bedriftene i tillegg til en fast kjernestab har en stab som er løsere tilknyttet i ulike former for å løse de løpende og ordinære oppgavene»
• «ut- og innleie av personell utvikler seg til et omfattende marked hvor en stor andel av arbeidstakerne ikke har fast jobb, men er vikarer»
Erfaringene fra byggebransjen de siste årene er det motsatte. I fagbevegelsen mener mange at det for lengst har utviklet seg «en praksis der bedriftene i tillegg til en fast kjernestab har en stab som er løsere tilknyttet for å løse de løpende og ordinære oppgavene», og at det finnes «et omfattende marked hvor en stor andel av arbeidstakerne ikke har fast jobb».
Derfor mener stadig flere at utviklingen utgjør en trussel for hvordan vi til nå har organisert arbeidslivet i Norge, og derfor var det en så bred støtte til de politiske streikene i november 2017, mars 2018 og mars 2019, med krav om å ta i bruk forskriftsadgangen i Arbeidsmiljøloven § 14-12 pkt 5, og forby innleie fra bemanningsbyråer innen byggebransjen i Oslofjord-området. Dette kom ikke på plass da, men vi vant fram med innskjerpelser i arbeidsmiljølovens bestemmelser om adgang til å leie inn fra bemanningsbyråer. På Fellesforbundets landsmøte i 2019 ble det vedtatt at Fellesforbundet skal jobbe for å avskaffe bemanninsgbransjen i sin nåværende form.
Fellesforbundet avd 600 Bygningsarbeidernes Fagforening
Møllergata 24
0179 Oslo
